Tur og natur

Hjem
Norge
Alvdal
Tur og natur

Tur og natur drives av Erin Sandberg.

Jeg deler bilder og tanker om natur og friluftsliv fra Alvdal og Rendalen, drifter nettsider for lokale foreninger og bedrifter og lager kart.

01/12/2025

Black week slo dessverre nye rekorder for handling også i år, men vi er heldigvis noen som stritter imot 💪

Fem personer fiksa noe i løpet av uka og tagget med

Til sammen fiksa vi ti ting: bukser, sokker, sko, dynetrekk, gensere og stillongs 🔥🔥🔥

Ble du også inspirert til å heller ta vare på det du allerede har enn å la seg rive med av kjøpebølgen? Fortsett gjerne å dele med .

27/11/2025

Jeg fiksa en stillongs i dag på bare et par minutter. Brukte ikke engang tid på å bytte tråd 🤷‍♀️

Har du fiksa noe denne uka? Bli med å gjøre om Black week til !Tag med ✨

25/11/2025

Kjenner du deg igjen? Dynetrekket revner når du er litt for kjapp med å stappe inn dynen. Så blir den liggende sammen med resten av fiksehaugen altfor lenge. Og til slutt tar det ikke mer enn ca. et kvarter å fikse den. Litt kortere enn å lage dette innlegget!

Har du fiksa noe i det siste? Kommenter innlegget eller merk med , så tar jeg en opptelling søndag 30. november 🔥

Opptelling tirsdag 25. november: åtte ting ✨

Bli med og endre Black week til !

22/11/2025

Ti åpenbare (?) fakta om meg, som svar på utfordringa i .no og sin Post før du tør:

1. Jeg heter Erin. Det uttales som Elin, bare med r.
2. Jeg er 39 år og bor sammen med Sigmund, Noldus og Pus.
3. Jeg vokste opp på Brønnøya, en bilfri øy i Oslofjorden.
4. Rendalen er hjemme, selv om jeg ikke er oppvokst der.
5. Jeg har bodd på et sauebruk i Alvdal i snart fire år og har lært mye om hva som kreves for å produsere mat. Og har lært meg å kjøre traktor (litt stolt).
6. Naturen har alltid betydd mye for meg, noe både Brønnøya og Rendalen har bidratt til.
7. Jeg er glad i å være på tur, spesielt teltturer, men har hatt migrene siden jeg var liten. Det setter litt for ofte begrensinger i livet, men jeg får stadig nye verktøy for å håndtere det.
8. Jeg kjøpte min første speilrefleks i 2007 og har fotografert natur (og litt annet) siden.
9. Jeg driver Tur og natur ved siden av jobb og trives med oppdrag som bidrar til å ta vare på naturen.
10. Jeg har en ambisjon om å skrive mer om natur, nøysomhet og et enklere liv, men holder fortsatt på å finne veien.

02/10/2025

NØYSOMHET
Kan vi hente fram igjen gleden ved nøysomhet? Det å klare seg med det man allerede har ved å reparere, gjenbruke og ombruke. Eller rett og slett klare seg uten? Jeg tar det som en utfordring å slippe inn færrest mulig nye eller brukte ting i huset. Skolisser fra utslitte sko kan brukes i andre sko og legges i kurven med de andre brukte skolissene. Buksa kan repareres en gang til. Ullgenseren kan repareres for kanskje femte gang? Hundeselen kan sys og forsterkes. En gammel regnbukse kan sys om til lårings.

Målet er å få tingene jeg har til å vare lengst mulig så jeg kan utsette nye kjøp. Har jeg noe jeg ikke bruker lenger kan jeg gi det bort eller selge videre. Må jeg til nøds kjøpe noe nytt, kjøper jeg brukt så langt det er mulig. Noen ganger krever det litt ekstra tid og innsats, men det gir mye å bidra til litt bedre ressursutnyttelse.

Neste prosjekt er å lære meg flere teknikker for reparasjon, blant annet japanske sashiko: https://blogg.elisenielsen.no/2018/04/23/sashiko-en-japansk-broderiteknikk/.

Hva legger du i begrepet nøysomhet?

19/09/2025

Dette er noe av det jeg vil ta vare på.

ro
stillhet
naturen slik den er

uten veier, trafikk, støy eller lysforurensning

Heldigvis er vi mange som syns det er viktig. I Natur- og miljøbarometeret 2023 er ro og stillhet det som trekker flest ut i naturen. Da tenker jeg det er håp om at vi skal klare å bevare stillheten og naturen også for framtidige generasjoner, så lenge vi fortsetter å heve stemmen for det som er viktig for oss.

10/09/2025

SJU GENERASJONERS PERSPEKTIV
Stortingsvalget er over og det er fire år til neste gang. Fire år som våre nye (og gamle) politikere skal forme etter sine partiprogrammer og valgløfter. Jeg tenker det er fornuftig med valg hvert fjerde år, at vi får muligheten til å justere kursen med jevne mellomrom. Samtidig savner jeg mer langsiktig tenking. Det er ingen motsetning mellom å være valgt for fire år og å legge betydelig lengre tidsperspektiver til grunn for hvilke beslutninger man tar.

Filosofen Roman Krznaric, opprinnelig fra Australia, har blant annet skrevet boka The Good Ancestor, som står klar på leselista her. Noen venner nevnte ideene hans under en kveld rundt bålet for snart seks år siden, så det er på høy tid at jeg leter opp boka! Han skriver om å ta beslutninger i et 7-generasjoners perspektiv, som vil si omtrent 200 år. Tenk om alle beslutninger var basert på hvilke virkninger de ville få fram til 2225! Det er så klart ingen enkel øvelse, men likevel nyttig. Hva om vi fortsetter å øke energiforbruket med samme takt i 200 år? Hva om vi fortsetter forbruksveksten? Veksten i flytrafikken? Hva om vi bygger ned like mye natur hvert år de neste 200 årene? Hvordan vil landskapene rundt oss se ut da? Hvordan blir klimaet? Hvordan vil livene, helsa og livskvaliteten være for våre etterkommere?

I klimamodellene er det vanlig å se betydelig lengre fram i tid enn politiske partiprogrammer, men det blir fort abstrakt å forholde seg til 2125 eller 2225. Likevel kan vi prøve. Vi kan øve på å se for oss ulike framtider. Se for oss ulike virkninger av beslutninger som ofte bare har kortsiktige gevinster som grunnlag.

Jeg har mål om å lese The Good Ancestor i løpet av høsten og kanskje kommer det flere ideer derfra. Boka er også tilgjengelig på norsk og heter Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden. Kanskje flere vil være med å lese og dele tanker?

02/09/2025

ENDRINGSBLINDHET
Eller shifting baseline, som det heter på engelsk. Endringsblindhet handler om hvordan vi gradvis venner oss til endringer i miljøet rundt oss. For mange er barndommens natur og landskap grunnlaget vi vurderer endringer fra. Mange har erfart at vipene gradvis har blitt borte fra jordbrukslandskapet. At det er færre ryper i fjellet. At kjente og kjære skoger og fjell bygges ned med hyttebyer, vindturbiner eller veier. Vi ser endringene i vårt eget livsperspektiv, med vår egen referanseramme.

Miljødirektoratet kartlegger inngrepsfrie områder i Norge hvert femte år, det vil si områder en kilometer eller mer fra større naturinngrep, som veier og kraftlinjer. For 100 år siden var omtrent halvparten av arealet i Norge såkalte villmarkspregede områder, minst fem kilometer fra inngrep. I dag er vi nede i 11 %. De siste ti til femten årene er det energiutbygging, spesielt vann- og vindkraft, som har stått for størsteparten av reduksjonen i inngrepsfri natur. Ifølge FNs naturpanel er tap av leveområder den største trusselen mot naturen. Hvor lenge skal vi fortsette i det samme sporet? Hvor mye inngrepsfri og villmarkspreget natur har vi om 100 og 1 000 år?

Et annet eksempel er ulvelaven, en ganske vanlig art her i Nord-Østerdal. Du finner den på gamle furutrær og stubber, der den lyser opp med sin sterke grønnfarge. Den er vurdert som nær truet på Norsk rødliste for arter 2021. I Finland er den utryddet. Bestanden har gått ned med anslagsvis 10-20 % de siste 100 årene og antas å gå ned omtrent like mye de neste 100. Den største trusselen er ikke skogbruket, men vedhogst av gamle trær. Du og jeg som tar en gammel furustubbe til turbålet eller ved til hytta. Ikke nødvendigvis en stubbe med ulvelav, men et potensielt leveområde.

I det store bildet blir deler av et menneskeliv en kort tidshorisont å måle endringer i naturen på. Ett og ett inngrep går vel bra? Derfor er det så viktig at vi løfter blikket. At vi vurderer det vi gjør i dag i et lengre perspektiv. Kan vi fortsette slik vi gjør i dag i 100 eller 1 000 år til?

24/08/2025

VEKST OG NEDVEKST

Vi må tenke nytt om økonomien og hva som gir gode samfunn. I den vestlige verden forbruker vi allerede langt mer enn det som er nødvendig for å leve gode liv. Vi måler samfunnets tilstand ved å se på BNP - brutto nasjonalprodukt. Vokser BNP er alt bra, men BNP sier ingenting om hva vi produserer eller hvilken nytte det skaper for folk. Det sier bare at det produseres noe som kjøpes av noen. Problemet er at vekst i BNP er uløselig knyttet til tilsvarende vekst i material- og energiforbruk.

Økonomen og forfatteren Kate Raworth besøkte nylig Universitet i Oslo, rapporterer Aftenposten. Der snakket hun om å snu vårt grunnsyn på økonomi fra en tro på vekst til et mål om balanse. At rike land som har "vokst opp", kan ha gode samfunn med en økonomi i balanse, uten mål om å vokse videre.

Andre snakker om nedvekst. Begge deler kan høres ut som en utopi, eller noe som kan føre til samfunnskollaps. For hva skjer om verdensøkonomien slutter å vokse eller til og mer går ned? Men det er evig vekst som er utopien og det som kan føre til samfunnskollaps. La oss si at verden som helhet hadde et bærekraftig forbruk i år 2000. Forutsatt 2 % årlig vekst bruker vi i dag allerede 64 % mer energi og materialer enn det som er bærekraftig. De siste hundre årene, fra 1920 til 2023, har globalt brutto nasjonalprodukt blitt 25 ganger så stort, ifølge Our world in data. Altså 2 500 %! Det er åpenbart at dette ikke kan fortsette. Så hva venter oss da? Samfunnskollaps? Økologisk krise? Sultkatastrofer? Kanskje. Men det er mulig å dra verden i en ny retning som gir bedre liv for oss alle. Blant annet ved å bruke andre måleindikatorer enn BNP og styre samfunnet med mål om god livskvalitet for alle. Ved å kontrollert skalere ned produksjon av det vi egentlig ikke trenger, som fast fashion i klesindustrien og luksusforbruk, og skalere opp det vi trenger mer av, som velferdsgoder og holdbare produkter som kan repareres. Da kan vi dreie økonomien mot det som gir gode liv og samtidig drastisk redusere material- og energibruken.

Viktigst av alt er at vi alle snakker sammen om hva vi ønsker med samfunnet vårt. Bare da kan vi begynne å dreie samfunnet i en annen retning.

16/08/2025

GNISTER

Historien har mange eksempler på at én enkelt person kan endre verden, til det bedre eller verre. De fleste av oss skaper ikke så store ringvirkninger, men vi påvirker likevel det som skjer rundt oss og framtiden til samfunnet vi lever i. Mest av alt i lokalsamfunnet, nabolaget og fellesskapene vi er en del av. Tenk på alle hendelser og ord du har møtt gjennom livet, som har gitt deg ettertanke. Kanskje har de fulgt deg i årevis og fått deg til å endre syn på verden og hva du gjør med livet ditt. Et sitat fra Instagram-kontoen har satt seg hos meg:

slut å samanlikna
deg med alle andre
det er ikkje dei
du skal
vera

Det gir fortsatt ettertanke og er en av mange små og store hendelser som har fått meg til å begynne å skrive disse innleggene. Små gnister kan gi store ringvirkninger. Kanskje også disse innleggene?

Hvilke gnister har du latt deg påvirke av og hvilke gnister sprer du til de rundt deg?

Adresse

Alvdal
2560

Nettsted

https://turognatur.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Tur og natur legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Tur og natur:

Snarveier

Vil du plassere din bedrift på toppen av Fotografisk Tjeneste-listen i Alvdal?

Del

Type

Photographer