Nordmøre

Nordmøre Bilder, dikt og tekster fra rundt om på Nordmøre...
Skriblerier og grublerier. Dagens/ ukas begeistring av personer, steder og virksomheter. Ida Drøpping Myren

Om Ida, 52 år, skulle ha gitt Ida, 12 år,stalltips for livet, del 2:Jeg har ei skrivestue. Heime i bygda mi.  Her jobber...
17/06/2026

Om Ida, 52 år, skulle ha gitt Ida, 12 år,stalltips for livet, del 2:

Jeg har ei skrivestue. Heime i bygda mi. Her jobber jeg med manuset mitt, her besøker vennene mine meg, storpia mi elsker å komme hjem-hit, her har jeg langbord, og her har jeg en utsikt som drar meg inn i alt av tanker og grublerier. Hvordan jeg endte opp her for snart 6 år siden ser jeg nå handler om kvinnefrigjøring mer enn noe annet…. Jeg investerte i meg og mitt…Nød lærer naken kvinne å spinne og alt det der…At jeg skulle finne meg selv akkurat her var en ren bonus….

Som ung fomlet jeg i blinde på jakt etter råd og svar. Fortsatt fomler jeg, men med erfaring har jeg fått litt mer kunnskap…så listen min med stalltips for livet, relasjoner og mål får stadig nye punkter… Punkter litt i en sånn modus hvor «jeg fikser ting selv» typ «Ida klarer sjøl»…

* La deg begeistre i stort som i smått..

* Bra folk er som vin, mens de andre
er forskjellige nyanser av edikk… men edikk
funker til sitt bruk, det også, dog gå helst
for de med smak av vin…

* Magefølelsen vet alltid best…

* Ikke tro at du vil briljere med høyskolegraden din i en kommunal jobb. Ønsker du det, må du trykke på ctrl alt delete og finne på noe smartere…

* Ikke hold på det gamle, slik at det nye aldri
ble noe av…

* Navneskiltet ved dørklokka der hvor du bor forteller deg hvor hjemme er, at du hører til og om hvem som er din og dine. Om navnet ditt ikke ikke står sammen med de andre som i huset bor, har du nok valgt feil dør og hus.

* Ikke fortell hemmelighetene dine.. ikke til noe… For det to vet, vet….
Sannsynligheten er sånn ca 50 % for at plassen din en dag vil bli erstattet av en annen, og hvor hen kunnskapen om hva som skjuler seg i dine innerste rom fra den som fortsatt i huset og rommet er, da vil få…
…og vissheten om at dine såreste strenger, unoter og skavanker spilles av uten at du er til stede, samt at en ukjent får kjennskap til dine ubearbeidede og uskrevne kapitler, er sårt å skjønne at naturligvis skjer og har skjedd.. Så HYSJ!

Punktum!

* For Bestefar sa at det verste som er, er å bli skutt tilbake på med egne kanoner…

* Forventninger og krav? Skuffelsen ligger i forventningene, så velg å skuffe mer enn hva du velger å skape forventninger…

* Ikke la gløden din kveles, ei heller la deg kontrolleres…

* Ikke bruk energien på å vise regnbuen til den som fargeblind er…

* Forhold kan ikke baseres på kjøp og salg, gi eller ta.
For om relasjoner blir et regnskap vil du gå i minus.

* Ord som stikk, er stikk. De gjør vondt. Selv om budskapet pakkes inn med humor, så er det budbringerens hensikt å såre, være seg en venn, en partner eller en kollega! Lukk døra! Gå!

* Ikke luke, ei heller dyrke eller plante i jord du ikke eier… den hagen er ikke din, gode intensjoner i starten av et forhold eller ei… For neste år kan der spire og gro, mens du kanskje på nytt et annet sted atter en gang må luke, dyrke og plante. Så skriv en samboerkontrakt.
Dette samme gjelder for det å leie. Det er ikke samme som å eie. Hagen er fortsatt like lite din.

* En bra X i hånda er bedre enn 10 ( et par tre i mitt tilfelle) på taket… Ps jeg hjalp han med å hente en leiebil i dag btw. ( og han hjalp meg med en tilhenger). En bra X blir da som bra folk med smak av vin: en venn, en keeper…

* Hold på han som griper tak i deg på det kjøkkengulvet, og som
ser deg dypt inn i øynene mens han fører deg takfast rundt …

• For god/ godt til å være sant/sann er nettopp det. Brems. Stopp. Snu.

* Rødt flagg veiver i vinden slik at alle bør skjønne at når du meldingen «god natt vakre kvinne» får, så er du nok en av hundre 😅

* Dveler du med det som er bak et komma, sett punktum.

* Nåla i høystakken finnes. Så se deg ikke blind på, ei heller gripe etter halmstrå som du finner på din vei…men trå på bremsen, ta en u-sving og finn fram til han, nåla i høystakken…

* Ikke ta til takke med noe som helst.

Og fortsatt gjelder følgende punkter:

Smil 🤗

Drikk bobler🤗

Vend ryggen og gå om du må…. Mens omfavn og bli der du kjenner at du hører til… jobb, hus, kjæreste og relasjoner…

Glem dager med regn og husk de med sol, for slik blir det alltid solskinn i Ida sitt liv.

For 50 år går fort... og for resten av ferden gjør det som over her står 💃💃💃

Ida

The last farewell…Forrige uke la mamma ut på sin siste ferd sammen med pappa.På lykke og fromme dro hun til USA. Snart 8...
15/06/2026

The last farewell…

Forrige uke la mamma ut på sin siste ferd sammen med pappa.

På lykke og fromme dro hun til USA. Snart 80 år ung . Ikke helt i formen. Men det fikk briste eller bære. For hun er sta.

Pappa hadde sine glansdager til havs. Krabbefiske i Alaska. The Deadliest Catch. Før han gjorde nordmøring av seg i 50 år…men alltid med Amerika i gjerning, ord og tanker …

I natt, norsk tid, tok hun farvel med sin husbond, vår far, 3 år etter at corona spente bein på den nesten 2 meter lange norsk-amerikaneren…

Jeg våknet opp til følgende melding fra min bror på telefonen:

«Vi tok med pappa til Ballard Smoke Shop for «one last shot».
De spanderte shot på oss og en til pappa som skulle stå igjen i tilfelle han skulle dukke opp. Så tok vi han med til Slusene mellom Lake union og puget sound. Vi tømte asken i slusen, slik at asken kunne bli med strømmen ut i Shilshole Bay og Puget sound. Vi satte oss ned på Rays Boathouse i Ballard og spiste krabbe og blåskjell og clams mens vi ventet på at slusene åpnet og far dro forbi. Med tiden når han Alaska igjen.»

Ingen begravelse, ingen minneord, intet gravsted.

Akkurat slik vil også jeg en vakker dag sette punktum. Med bobler, kjole, sol, vind og sjø.
Og en skål for alt som en gang var.

Have a good one, and love you plenty.

Ida ,
din Tjorven

NoetDu seier at fortida berre er eit minne.Du seier at framtida berre er ein draum.Du seier at noet er det me saman eig,...
14/06/2026

Noet

Du seier at fortida berre er eit minne.
Du seier at framtida berre er ein draum.
Du seier at noet er det me saman eig, akkurat no.

Men kva er noet
når eg veit at det berre varer eit augneblink,
og at du og eg ikkje vil vere saman
i noet som ventar i morgon?

Difor finn du meg ikkje alltid her,
i noet saman med deg.
Stundom vandrar eg inn i draumen om framtida,
berre for å sjå attende
på minna som kviler i fortida.

Mellom draumen og minna
leitar eg etter det som er.

Så kanskje er noet nett det:
det me saman eig, akkurat no…

Foto: onkel John Myren 1888-1977

Ord: Ida Drøpping Myren 2023

Kan jeg skrible om dette da?  Ja… klart du kan..Ok,kjør på. Dagens begeistring går til ShoeArt. Butikken med slikt som g...
12/06/2026

Kan jeg skrible om dette da? Ja… klart du kan..

Ok,kjør på. Dagens begeistring går til ShoeArt. Butikken med slikt som generere sommerfugler i mellomgulvet, bobler i blodet , høy puls og hvor drømmer går i oppfyllelse. Jepp, ikke i Paris eller London. Men i Kristiansund.

Fordi du fortjene det.

* Hvordan fant ei bondetuppe som
meg veien dit ?

- Farmor hadde et stort speil i gangen. Fra gulv til tak. I skapet bak hadde hun sko. Høyhælte sko. Sikkert 20 par. I overskapet hadde hun hatter, hansker og skjerf. I garderoben inne på soverommet hang draktene og kjolene, mange av dem kjøpt i Amerika.
På sminkebordet sto en parfymeflaske Chanel No 5, på badet krem fra svaneapoteket, hårspray fra Evalette og minst 10 negelakkglass.

Paradis og lykke for ei bondetuppe på bytur.

Jeg fikk lov til å sitte foran speilet mens jeg prøvde på meg skoa. Hver gang jeg besøkte henne. Av og til fikk jeg ta ut hattesken mens det å åpne flasken med Chanel No 5 var forbudt. Den var dyr. Eksklusiv. Men jeg gjorde det. I skjul. Hver gang jeg besøkte henne.

Farmor deponerte på kjoler. Hun ville prøve dem hjemme i fred og ro. Fra butikker som Park mote, Grønningsæter, Nytt og Nett og Møre konfeksjon…Av og til Gulla på kaia.

Som jeg gledet meg til å bli stor. For jeg skulle bli som Farmor, fru Drøpping. Jeg skulle gå i høye hæler, drakt og kjoler. Jeg skulle reise. Ut i verden. Og så hjem igjen. Når jeg nå skribler dette så ser jeg at jeg har gjort alt jeg kunne for å kopiere henne… og i en alder av 52 år så ser jeg at det ble klipp og lim, og det på speed… for min garderobe er sprengt, og innimellom alt det fine fra mitt levde liv finner jeg hattesken og skoa til Farmor. Samt en kjole og en bluse som har vært i hennes eie.

På benken i gangen står en flaske med Chanel No 5. Bare slik at jeg av og til kan ta av toppa, spraye litt rundt for så å bli 12 år igjen, sittende på en stol foran det store speilet i Fritjof Nansens gate 9, mens jeg gledet meg skikkelig til at jeg skulle bli stor, at jeg skulle bli som farmor…

Året 1990, det året jeg fylte 17. Mona Grudt vant Miss Universe. Hun var avbildet i Se og hør, KK og Det Nye… kult tenkte jeg.

Året 1993… På bordet i kollektivet i Trondheim lå magasinet Det Nye. De søkte etter kandidater til årets Miss Universe-konkurranse. Kjæresten min meldte meg på, la ved noen bilder og sendte det inn pr brev. Noen uker senere kom et brev i posten. Signert missegeneral Geir Hamnes. Jeg hadde blitt plukket ut til å delta…. Kult tenkte jeg.
Ballen begynte å rulle. Og slik endte jeg opp I semifinalen i Miss Universe, Norge. På Oppdal. Catwalk. Intervju. Lyskastere.

Kåre Jonny fra Great Garlic Girls kom ens æren for å lære oss hvordan vi skulle gå på catwalken… Lise Nilsen var konferansier.
Før nattens mulm og mørke senket seg måtte vi møte en og en til dybintervju. Tror så sannelig ordføreren, eller kanskje det var banksjefen, satt i panelet. På Oppdal. Verdens navle.
Et av spørsmålene var hvem som hadde fått årets fredspris. Lett. Det var Nelson Mandela. Fullt så smidig gikk det ikke for hun som jeg delte rom med. Jeg ventet på henne mens hun var inne til avhør om «krig og fred» og slikt.
Da hun rødlett kom ut døra spurte jeg hvordan seansen hadde gått. Oppkavet svarte hun at hun hadde fått jernteppe men at hun heldigvis til slutt kom på, samt hadde svart dommerpanelet at det var Louis Armstrong som hadde fått tildelt årets fredspris… Jeg så hun skjønte fadesen i det hun svarte meg… Det gikk bra med Barbro. Jeg
registrerer at hun i 2026 må være den søteste veterinæren på Østlandet, og at drømmen hennes om hva hun skulle bli da hun ble stor gikk i oppfyllelse.

Selve konkurransen gikk av stabelen på en nattklubb oppe i slalombakken et sted. Et ombygd fjøs eller en låve, som noen år senere brant ned. Det var stinn brakke. Vi skulle vise klær fra den lokale motebutikken. På Oppdal. Vi skulle gå catwalken, slik Kåre Jonny hadde lært oss. Lokalet var mørkt, folk var fulle, de røyket. Jeg så dem ikke pga lyskasterne . De ropte. Det var ikke fullt så kult lengre.

Så var det min tur. Jeg hørte heiagjengen min fra Sunndal og Kristiansund kauke. Venninna mi hadde lokket selveste Fredrik Fahle fra nede i dalen til å ta turen opp Gråura. Også kjent som Lars Hoås, en av Lady Arbuthnotts menn… Jeg var i min egen boble, husker bare at de ropte navnet mitt nede i mørket et sted.

Da det var min tur på podiet spurte konferansier Lise Nilsen om hva jeg drev på med for trening … Trening? Hmmm.., jeg svarte at jeg trener ikke, men at jeg kanskje skulle begynne med det… jeg så hun stusset over svaret mitt der hun sto framfor meg med mikrofonen under en blendende lyskaster… Men vi kom fra to forskjellige planeter. Hun fra Tigerstaden, jeg fra «der ein ikkje skulle tru at nokon kunne bu», og hvor organisert idrett besto kun av friidrett forbeholdt de flotteste gutta i bygda… Så jeg var sånn kor og korps, jeg… Og treningsstudio var et nymotens fenomen i kommuner med bystatus, slikt som Emil i Langveien, med aerobic og boblebad må vite.
Nei, jeg kom fra gård. Vi gikk i fjellet og sanket sau. Jeg brukte øks og bar inn ved. Ja, og i mine hine harde dager måtte jeg krysse gårdstunet for å gå på do i fjøset. Utedo. Før ble det vannklosett. Nei, trening, som i fysisk fostring, det skjedde av seg selv… skulle kanskje ha hørt på Lise, for da jeg flyttet til sentrale strøk, slang jeg meg på trenden med jo jo slanking…. Hva jeg trener nå? Nei, jeg går nå fortsatt i fjellet, pluss at jeg løper…lufter bikkja… samt at jeg stresser med tricepsen… gud forby en alderdom med grevinneheng… og nå har fenomenet treningsstudio funnet veien fram til bygda mi, så krigen mot grevinneheng utkjempes der, år 2026.

Kvelden på Oppdal er nå et kjekt minne. Noe jeg kan skrible og gruble om 30 år senere. Dette var før internettet og sosiale media, så jeg slapp sånn nogen lunde unna…Men ikke helt for da jeg kom heim til bygda mi hadde noen fått det med seg. De hadde lest på Tekst TV at jeg var deltager i Miss Universe… Hvilken vidunderlig tid… brev fra Geir Hames og Tekst TV… Hvilket liv, i en annen tid…

År 2026… jeg er 52 år. Jeg gjør som jeg vil. Jeg skyter en lang pil etter Jante og nabokjerringer… jeg går i kjole. Når jeg vil. Uansett vær. Uansett årstid.

For tre år siden var jeg passasjer i en heftig bilulykke som forsterket det jeg allerede praktiserte…
For jeg kan ikke vente på spesielle anledninger med å ta på meg kjole og fine sko.
Livet er her og nå.
Jeg dveler ikke med å kjøpe meg fine klær og hatt.
For livet er her og nå.
Fordi jeg fortjener det. Og det samme gjør du…

På kommoden i gangen står en flaske med Chanel No. 5…. Og på stolen ved siden av står
en pose med smågodt fra ShoeArt… Det er fredag… det er helg…og jeg skal møte han…

La vita e bella 💃💃💃

Ida Drøpping Myren

11/06/2026

Juni…

Frender, nyt! Juni er her…

På Kristiansunds tak.Jeg sitter i styret i Vanndamman borettslag, og i år satte vi gang et storstilt prosjekt med å reno...
10/06/2026

På Kristiansunds tak.

Jeg sitter i styret i Vanndamman borettslag, og i år satte vi gang et storstilt prosjekt med å renovere tak og fasade på dette ærverdige bygget fra 1916. I går viste entreprenørene oss rundt oppe på taket og hvor jeg litt sånn i skrekkblanda fryd klatret opp etter styreleder Egil.

Det er litt av et prosjekt vi får være med på. Egil er grundig i jobben som styreleder, og han opprettet tidlig dialog med koi fargestudio i Tigerstaden.
Rosahuset eller Beckhuset ved Vanndammen skal fortsatt være rosa, men noen flotte oppgraderinger skal det bli for å være tro mot jugdenstilen og art noueau.

Entreprenøren gjør en formidabel jobb, henholdsvis Smørholm og Skifertak. Vi fikk også innvilget 500 000.- i støtte fra kulturminnefondet, noe som kommer godt med, for dette er en stor jobb. Jeg synes det er stor stas å få være med på å bevare Kristiansunds historie, i et bygg som ikke ble flammenes rov under bombingen våren 1940.

Her får du bli med meg opp på taket en tur.

Gleder meg skikkelig til å se hvordan det blir til slutt.

Ida Drøpping Myren

Gatelangs i byen oss…I dag er det varmt ute. Nesten slik som når du går ut på gata i sydens riker og når varmen slår i m...
09/06/2026

Gatelangs i byen oss…

I dag er det varmt ute. Nesten slik som når du går ut på gata i sydens riker og når varmen slår i mot deg i det du går ut. En varme full av alskens dufter. Slik er det i dag i Kristiansund.

Om hus kunne fortelle sine historier…For Kristiansund er så mye mer enn Svenskehus og gjenreisning. Jeg har et lite krypin i byen, midt i alt dette gamle og vakre…

Mens jeg fotograferte slottet , «werringhuset» under morningens luftetur med hunden, kom en herremann bort til meg. Han spurte meg om jeg visste hvem som
en gang eide huset. Jo, som sant var så vet jeg hvem Elisabeth Werring var/er.
En fantastisk kul dame, forut for sin tid. Hun oppholdt seg mye i heimbygda mi, og var hyggeligheten selv. Farmor kjente henne og Farfar hadde kjøpt det meste av møbler som hadde stått inne i slottet. Han fraktet møblene over til Seattle og Amerika. Han solgte dem. Og en del kom i onkels eie. Stua hans bar preg av det. Men tante er litt sånn Hollywoodfrue, hun skifter villaer og stil om en annen. Så et lite stykke klippfiskhistorie fra Kristiansund er nå borte vekke…

Elisabeth kjørte meg og farmor fra flyplassen en gang. Vi hadde fulgt min fetter Barry Allan som heimatt til California skulle dra. Elisabeth hadde akkurat kjørt sønnen sin. Jeg var sikkert noen og 16 år ung. Jeg fikk sitte i framsetet.
«Du skulle ha møtt sønnen min» utbryter hun entusiastisk. «Du har kommet til å likt han. For han er flott»
Jeg fniste.
Elisabeth kjørte ut på hovedveien.
«Ikke åpne vinduet. Det er ødelagt»
Hun gestikulerte og pekte på skrujernet som sto presset ned på siden av vinduet. Det stoppet visstnok vinduet fra å skli ned.
Så kjørte hun oss hjem til Fritjof Nansens gate. Det var siste gangen jeg pratet med kule Elisabeth. Hvilken dame!?! Farmor kunne fortelle at da søsteren hennes giftet seg med en rederarving fra Tigerstaden, så var det rød løper foran kirka, folk sto oppstilt for å bivåne de nygifte og bryllupsgavene sto utstilt på Grand Hotell…

Nå har jeg selv et lite krypinn et steinkast unna slottet, og som piger flest har jeg drømt om husene her… syrin, stakittgjerde og roser… men virkeligheten har innhentet meg. For slikt krever sin kvinne, om man da ikke har en snekker, poolboy og gartner… og slikt noget har ikke jeg….bare vakthunden Storm.

Så jeg nøyer meg med fine morgenturer i nabolaget i det byen våkner til liv.

…om hus kunne fortelle historiene de har vært vitne til… jeg skulle så gjerne ha likt å få høre dem…

Gatelangs i Kristiansund 🎶

Ida Drøpping Myren

Kvardagen banka nett på døra,etter dagar med brusande bobler og smil…Og så heim att.…ein koffert framleis full, og med a...
08/06/2026

Kvardagen banka nett på døra,etter dagar med brusande bobler og smil…

Og så heim att.

…ein koffert framleis full, og med av lukt frå eventyr og lavendel…

Lunken kaffi. Eit lite hjartesukk.

Livets trivialitetar: klede som skal vaskast,rekningar som ventar,støv i vinduskarmen…

Eg er på veg ut døra,for eg trur dei har peonar på bua. Og mjølk...Og brød…

Kanskje er det dette som er den verkelege festa?

…alle desse heilt vanlege dagane,med blomster i armkroken, ferskt brød i posen og eit lite ekko frå ein puls som berre for nokre timar sidan slo i Paris?

For kvar dag er jo også ein fest…💃💃💃

Ser du hvor dette er?Nordmøre… bilder fra tre forskjellige kommuner.Ser du fra hvilke?
07/06/2026

Ser du hvor dette er?
Nordmøre… bilder fra tre forskjellige kommuner.

Ser du fra hvilke?

The Honourable Mrs. Barbara Elrington Douglas Arbuthnott…Nordmøre har alt.  Fra dype fjorder til høye tinder… fra avløse...
05/06/2026

The Honourable Mrs. Barbara Elrington Douglas Arbuthnott…

Nordmøre har alt. Fra dype fjorder til høye tinder… fra avløseren i fjøset, sykepleieren på gamlehjemmet, den dresskledde eiendomsmegleren med papirer fra BI til Mrs Lady Arbuthnott…

Jeg har en vidunderlig turvenninne som jeg møtte da jeg jobbet i demensomsorgen. Hun heter Mariann og er det mest positive mennesket jeg vet om. Hun lar seg begeistre av stort som i smått, og hvor hun villig deler alt dette fine med folk som kommer hennes vei. Særs begeistret blir hun når hun snakker om Sunndal and the Honourable Mrs. Barbara Elrington Douglas Arbuthnott…

For noen år siden booket hun en helg på Alfheim jaktslott og sa i fra til oss andre turdamene at vi måtte sette av helgen samt ta med oss våre kjære halvdeler.

Og for en helg det ble….Det var det året alt var så trått, og hvor jeg gikk fra hel til halv, så ingen halvdel med meg ble… men pytt sann, for i hus med Ladyen i veggene med levd liv, kjærlighet, lidenskap og dramatikk hentet jeg fram min indre Lady og tok grådig for meg av alt dette vakre…
Fiskevann, bål, fjell, tursko, langbord , latter, bobler og den gode samtale.

Lady Arbuthnott-Frua på Elvehøy er historien om hvordan begavede Barbara mister alt hun eier, og dør fattig i Sunndal… Men etter nettene i jaktslottet hennes oppe i Sunndalsfjella skjønner jeg at hun døde meget rik på det aller viktigste her i livet: rik på minner fra et innholdsrikt levd liv…

Tusen takk for turen Mariann.

————-
Mvh en skriblende og grublende
Ida Drøpping Myren
som i skrivende stund har tatt fram sin indre Lady men jeg skribler i Latinerkvarteret i Paris, et steinkast fra Notre Dame …

Adresse

Halsa

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Nordmøre legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Nordmøre:

Del