Terje Myller photography

14/11/2014

Reiser en god del i jobben. Omtrent alltid uten kamera. Biler, hotellrom og flyplasser er gørr. Men denne uka tok jeg det med på en tur, om ikke annet enn for å dokumentere elendigheten. Starter i den vakre elvedalen rett ved jobben min og ender på flyplassen i Kirkenes.

10/11/2014

09/11/2014

08/05/2014

26/04/2014

DEN GYLDNE REGEL

Facebook er en glimrende plass å legge ut bilder og få feedback på dem. Skøy å se at stadig flere får dreisen på teknikken.

Problemet er bare at de aller fleste, teknisk gode bilder likevel er møkk; uendelige mengder av solnedganger og "åååå så fine bilder du tar, smilefjes smilefjes".

Bare så det er sagt, en trenger slett ikke være teknisk flink for å ta gode bilder. En trenger heller ikke et dyrt kamera.

En trenger kun et hjerte + motet til å vise hva som bor i det.

Hvis vi ser bort fra dokumentariske bilder (familiebilder, feriebilder, nyhetsbilder, etc) så er og blir foto en mulighet til å vise hva som bor i deg; hva du mener, hva du føler.

Med andre ord, foto er en kunstform.

På et amerikansk universitet fins det en viden kjent (og visstnok veldig storkjefta) fotolærer. Ingen studenter vet hva han egentlig heter. Han kalles for Roma.

Han har noe han kaller for The Golden Rule som jeg skulle ønske flere fulgte:

Take photos of what you would write about in your diary, in a song / poem, or a heartfelt letter.

If the subject of your photograph isn’t in one of these three things, DON'T fu***ng photograph it!

25/04/2014

Jeg har tilsluttet meg noen fotografiske regler.

En av dem er: En kan fotografere absolutt alt ens lille hjerte måtte begjære. Seriøst, ALT.

Med unntak, selvfølgelig, av pene solnedganger over fjorden, vakkert nordlys over fjellet, gamle mennesker med rynker, barn, skispor, gatemusikanter og Rica-hotellet i Narvik.

18/04/2014

Etter noen dager begynner jeg så smått å få nykameraet i fingrene. Ting tar tid. Salvador, Brasil, påske.

07/04/2014

Det 46. beste bildet noen gang tatt. David Goldblatt, "A farmer's son with his nursemaid", Heimweeberg, Sør-Afrika, 1964.

I Sør-Afrika - et land som består av svarte og hvite mennesker - er ingenting svarthvitt. Det har David Goldblatt vist verden gjennom en mannsalder.

All verdens fotografer har naturligvis fokusert på den urettferdighet, ydmykelse, vold og motsetninger som har preget dette landet. Goldblatt har alltid stått mot fristelsen til å pensle ut dette svarthvite, unyanserte inntrykket.

Han har trengt dypere inn i den interetniske, kulturelle materien enn noen andre. Han har vært mer sofistikert. Mindre fordømmende. Ute etter å forstå heller enn å fordømme. Smartere.

Se på dette bildet. Det forteller så mye. Piggtrådgjerdet antyder den mørke historiske bakgrunnen for portrettet. Den hvite gutten står over jenta, fysisk og sosialt. Men ser du hånda til tjenestejenta? Den holder rundt foten til gutten. Han har lagt hendene sine trygt på hennes skuldre. Kjærtegn. De betyr noe for hverandre.

David Goldblatt har gjennom et langt liv vist verden et Sør-Afrika bak overskriftene. Dessverre er det ikke mange som klarer å lese under overskriftene, heller ikke blant fotografer.

Goldblatt er en av de store mesterne i fotohistorien. Han er viktigere og mer spennende enn de aller fleste mer kjente navn enn ham. Men sånn er det.

30/03/2014

Det 47. beste bildet noen gang tatt. Garry Winogrand, 1963, New York.

Winogrand (1928-84) var en jødisk newyorker og one-of-a kind gatefotograf, besatt av å fotografere. Mot slutten av livet, da han visste at han hadde kreft, satte han seg gjerne i bilen og kjørte rundt mens han knipset ukritisk ut av bilruta. Han etterlot seg enorme mengder bilder og film, deriblant 2 500 uframkalte ruller.

Winogrand portretterte 60-tallets amerikanske bysamfunn som ingen andre. Han brydde seg aldri om de opplagte motivene eller om å ta noe så teit som "fine bilder". Hans bilder er ærlige, usminkede observasjoner av mennesker; deres gjøren og laden og oppførsel.

Selv fornektet han på et vis dette. Hans mest kjente sitat går slik: "Jeg har ingenting å fortelle i mine bilder. Jeg fotograferer kun for å se hvordan noe ser ut når det er fotografert".

Samme kan det være, for en fornemmer masse empati og en smule ironi over menneskeheten i bildene hans. Ofte humor. Og dette bildet syns jeg er stor humor... for den som oppdager poenget iallfall (tips: to likedanne former).

30/03/2014

Det 48. beste bildet noen gang tatt. Mike Broady, 2012, "Ett eller annet sted i USA".

Mike Broadys bilder fra sin tid som landstryker, slo ned som en bombe i fotoverdenen i fjor. Først på nettet, så i ei fotobok (som allerede er blitt et samlerobjekt).

Sammen med et gjeng kompiser fartet 25-årige Mike på kryss og tvers av det amerikanske kontinentet, som regel oppi ei godsvogn de hadde sneket seg på. Underveis dokumenterte han det hele med et gammelt Nikon han hadde funnet.

Et ekstremt her-og-nå-liv, uten penger eller noen form for trygghet, men med full frihet, fotografert med en touch av romantikk av et fantastisk fototalent.

Mike Broady ble berømt stjernefotograf over natta, men han er visstnok ikke interessert i noen fotokarriere. Nå jobber han som bilmekaniker, og sier han er glad for at han kom helberget gjennom livet på veien.

14/03/2014

01/03/2014

Bilder fra en tur i juli 2012