Kanonfotograf Bo Clausen

Kanonfotograf Bo Clausen Fotoside, der jeg formidler bilder jeg har tatt på mine reiser i Alver og Austrheim kommuner. I dag bruker jeg en Olympus OM-D.

Det kan jo også slenge noen Bergensbilder og bilder fra andre deler av verden, men hovedsaken er at jeg har tatt alle bildene. Jeg har tatt bilder så lenge jeg kan huske, og talløse motiver har blitt festet til filmrullen - så lenge det fantes filmruller...

Mine kameraer har vert Kodak, Praktika, Pentax, Nokormat, Nikon og Olympus. Jeg er i grunnen en "klikk og pek" fotograf, og utendørs arbeider

jeg uten bruk av kunstig lys. Min filosifi er at jeg vil formidle naturen slik den er - ikke slik jeg vil den skal være.

31/01/2025

For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker.

I Bibelens første bok står det at regnbuen skulle minne Gud om at han ikke skulle oversvømme jorden med regn. nå har det...
13/09/2024

I Bibelens første bok står det at regnbuen skulle minne Gud om at han ikke skulle oversvømme jorden med regn. nå har det regnet - nesten sammenhengende - siden St.Hans, så jeg ville gi deg dette bildet i dag.

Motivet heter "Regnbue over Sletteosen", og ble tatt for noen år siden. Denne fredagen minnet det i alle fall meg om at solen finnes et sted der bak skyer og regn.

ellers vil jeg gjerne be om unnskyldning for liten aktivitet på kanonfotografens side i de siste dagene. Dette har sammenheng med at jeg måtte delta i min søsters begravelse.

Jeg skrev i en låt som jeg laget for noen år siden: "Eg har bada i Sandvikavatnet!", og her er det, dette Sandvikavatnet...
05/09/2024

Jeg skrev i en låt som jeg laget for noen år siden: "Eg har bada i Sandvikavatnet!", og her er det, dette Sandvikavatnet. Bak "Førholmen" skjuler min barndoms badeplass seg. Vasstongjen hette den, og der badet den ganske unge kanonfotografen seg sammen med alle de andre ungene i bygda.

Jeg var ganske stor, før jeg lærte svømmingens edle kunst, og på badeplassen der sør i Sandvikavatnet var det både en grunn vik, og farlige dyp. Selv drev jeg og plasket rundt med redningsvest, helt til jeg ble en ungdom og lærte å svømme i bassenget på Alversund ungdomskule.

Fra mitt utsiktspunkt på Hakset kunne jeg zoome inn på hjembygden min. Jeg så "Trøppehuset", huset på Rundstølen, husene på Åsen og langt der sør noen av husene som ligger langs veien opp til Apalen, i okularet, og jeg kjente hjemlengselen gnage i bringen.

I grunnen er det godt at jeg fortsatt kan få hjemlengsel av å stirre sørover mot min barndoms bygd. Fortsatt synes jeg at det er en av verdens vakreste steder, og opp gjennom tidene har jeg ofte likt med tanken på å flytte inn igjen dit. Slik ble det ikke, men jeg vender stadig tilbake til gamle tomter, og til minnene om det som var. De smaker nok søtere enn dagens virkelighet

Det blir litt bilder fra Hjelmås, og jeg tror det har sammenheng med at mye av mitt hjerte ble igjen der inne, den gange...
01/09/2024

Det blir litt bilder fra Hjelmås, og jeg tror det har sammenheng med at mye av mitt hjerte ble igjen der inne, den gangen for femti år siden, da jeg flyttet. Også denne dagen er vi der - i alle fall i en bygd som har postadresse 5915 Hjelmås. For å komme hit, tar du nordover Sandivkavegen, kjører forbi ungdomŝuset, og så kommer du til Fyllingen.

"Følingjen", heter bygda på dialekt, men betydningen er uansett den samme: Et bortgjemt sted, som du må legge litt ekstra anstrengelse i for å finne. Der vokste jeg opp, og dit søker jeg ganske ofte.

Om du drar til Leiknes eller Hillesvågen, vil du se at disse bygdene har blitt offer for moderne utbyggeres utbyggingstrang. Rekkehusene står tett i tett, og nye mennesker har flyttet inn i de nye husene. Jeg er ofte i disse bygdene, og har oppdaget at jeg ikke kjenner så mange der, men det er annerledes i Fyllingen.

Når jeg kjører nordover - følger Sandvikavegen forbi ungdomshuset, opp Hansabrekko, forbi Trøppo og Rundstølen, Storestallaren, Hagesæter og Sandvik, før jeg til slutt ender opp på Vaet, da er jeg hjemme igjen. Der jeg farer forbi, kaster jeg et blikk oppover mot huset jeg vokste opp i, runder en sving og får det samme huset på høyre hånd... og så faller sinnet mitt til ro.

I går stanset jeg før jeg kom så langt. Jeg ville ha et bilde bort mot Gabrielsberget, som er en del av gården Træet, og ruslet litt rundt der. Mye har forandret seg, siden jeg var ung, men jeg kjenner at den samme freden er der nå som det var den gang da.

Dagens vandring på Hjelmås resulterte i flere bilder, blant annet dette. Huset til venstre var hjemmet til Gjertrud Hell...
31/08/2024

Dagens vandring på Hjelmås resulterte i flere bilder, blant annet dette. Huset til venstre var hjemmet til Gjertrud Helland, som blant annet var "poståpnerske" på Hjelmås. Hun var i tillegg gift med skolebestyreren på Hjelmås, og forfatter av Hjelmåssangen.

I min barndom gikk det en vei oppover bakken du ser midt på ildet her, og der ble posten brakt med en kjerre, etter at den var hentet på båten. Jeg husker at jeg ble sendt til Hjelmås for å hente posten, når mor ventet noe spesielt. Posten ble nemlig levert i en felles postkasse for hele Fyllingen - og alle visste at gamlingene sjekket brevene.

Fyllingen var kjent som ungkarsbygda, og ikke så mye skjedde der. Bygdesladderen var derfor en viktig del av "underholdningen" i bygda, og jeg er ganske sikker på at alle brev ble nøye utdebattert. Så om man ville holde noe hemmelig, var det best at posten ble hentet på posthuset, slik at brevene til resten av bygda deretter ble viderebefordret til postkassen lengre nord langs veien.

Jeg husker noen dager med kalde føtter utenfor postkontoret, mens posten ble sortert innenfor. Så var det å labbe nordover, legge brevene til oss på kjøkkenbordet, og deretter fortsette til postkassen med resten.

Jeg tror denne ordningen varte til rundt 1970. Da ble det bygget nytt posthus, og hver enkelt familie fikk sin egen postkasse. Den "nye" poståpnersken, Borgny Helland" hadde arvet stillingen etter sin mor. Da ble det slutt med den delen av bygdesladderen, men ungkarene i bygda fant nok på andre ting å sladre om.

Det er ikke ofte Kanonfotografen bedriver bryllupsfotografering, men i dag traff jeg dette paret på Hjelmåskaien. Det va...
31/08/2024

Det er ikke ofte Kanonfotografen bedriver bryllupsfotografering, men i dag traff jeg dette paret på Hjelmåskaien. Det var Kathrine og Kevin, og de giftet seg i dag. Nå var de på Hjelmås for å bli fotografert, så da passet det sikkert at en kanonfotograf kom tuslende forbi.

Nå ønsker jeg brudeparet alt godt for dagen og fremtiden.

I disse regnversdager vil jeg gjerne vise frem Bergen, slik Bergen kan være: Med blå himmel. Bildet ble tatt en dag i ma...
27/08/2024

I disse regnversdager vil jeg gjerne vise frem Bergen, slik Bergen kan være: Med blå himmel. Bildet ble tatt en dag i mars, og det er tatt i 2020. Jeg hadde parkert bilen ved Hotell Rosenkrantz, og vandret med kamera i hånd ned til Vågen.

Faktum er at jeg liker Vågen. Der skjer det alltid noe, og om du kommer dit på den rette tiden, kan du få se mye vakkert. Nå er det - selvfølgelig - slik at bare ved å promenere litt i Bergen, er man garantert å se noe vakkert. Byen er vakker, husene er vakre, gatene er vakre, og så var de småtøsene.... jeg sier ikke mer.

Vel, jeg tar sjeldent så mange bilder av småtøsene, og midt under pandemien holdt de seg nok dessuten inne. Likevel, det var bymotiver jeg var ute etter, og denne gangen stoppet jeg i Vågsbunnen.

I min unge ungdom - les barndom - leide min far en loftsleilighet i Kong Oscarsgate 8. Selv om han var pendler og dro på landet hver helg, var det ikke så sjeldent vi var på besøk i leiligheten hans. Da lærte jeg å bli glad i de trange gatene i Vågsbunnen, en kjærlighet som ikke har blitt borte. Derfor liker jeg fortsatt å ta kameraet med meg og vandre i gamle, kjente omgivelser.

Jeg kom fra Lygra og skulle tilbake til Seim. Det var en av de dagene det var vakkert vær, nærmere bestemt Olsokkvelden ...
26/08/2024

Jeg kom fra Lygra og skulle tilbake til Seim. Det var en av de dagene det var vakkert vær, nærmere bestemt Olsokkvelden i år, at jeg satt i bilen og betraktet fjorden - det må vel være Lurefjorden.

Livet er godt, når solen når frem til oss. Denne sommeren har det vert mye regn, ja faktisk kan jeg ikke huske en mer regnfull sommer, så lenge jeg har levd. Men så kikket jeg på minnene på Facebook, og oppdaget at dette snarere var normalen enn unntaket.

Hvordan kan det så ha seg at vi glemmer så fort? For jeg hadde glemt at det ofte regner i slutten av juli - ja, jeg kunne sverget på at det ikke var slik. Men Facebook lyver ikke - i alle fall ikke om akkurat dette - så det må jeg bare godta.

Med et sukk aksepterer jeg fakta, og gleder meg over bildet som jeg fikk tatt denne Olsokkvelden. Her jeg sitter, vet jeg ikke med sikkerhet hvor lenge godværet varte, men jeg syntes den var vakker, utsikten ut over fjorden mot landet der borte. Derfor fanget jeg det med Olympusen min.

Jeg bodde mange år i søndre bydel, og ble lokalkjent i dette området. Det er vel nesten ikke et hus i enkebyen jeg ikke ...
26/08/2024

Jeg bodde mange år i søndre bydel, og ble lokalkjent i dette området. Det er vel nesten ikke et hus i enkebyen jeg ikke har vert innom, med Bibelen under armen.

Da jeg flyttet, hadde jeg med meg mange gode minner, og de er der enda, Bildet er tatt i en tid jeg bare skrev nynorsk.

Min gode venn Terje Håland kunne fortelle at denne pollen het "Gerhardspollen", og en dag i forrige uke var jeg en tur u...
25/08/2024

Min gode venn Terje Håland kunne fortelle at denne pollen het "Gerhardspollen", og en dag i forrige uke var jeg en tur ute i "Øynæ". Det var nok mest for å gjenoppleve gamle minner fra Mangerøy, men jeg ble sittende å tenke over denne Gerhard - for det var nok en gang en mann som med det navnet, som hadde en tilknytning til denne pollen.

Det er mange steder som har tilknytning til mennesker som engang bodde der, og det kan gå veldig langt tilbake i tid. Det er gjerne den som har ryddet første bruket, som får et sted kalt opp etter seg, og jeg lurer litt på hvem denne "Gerhard" var. Kanskje han var en bonde på et tilstøtende bruk, eller kanskje han hadde en enda mer dramatisk tilknytning til dette stedet. Jeg vet ikke, men om du vet, kan du jo skrive det i kommentarfeltet.

Adresse

Hellandsvegen 525
Sletta
5939

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Kanonfotograf Bo Clausen legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del

Type